Jeg tenkte det kunne være spennende å høre om andre abborfiskeres tanker rundt isfiske etter abbor, så jeg har skrevet et lite intervju og sendt rundt til en drøss med folk. Jeg har kun sendt til ivrige abborfiskere jeg på en eller annen måte kjenner, mer eller mindre, og det viste seg at det var en del. Det var veldig mange som var positive, og jeg har fått med meg mange folk. Jeg kommer til å legge ut ett til to intervjuer pr. uke hele vinteren. Jeg kan jo navngi noen de av de som har sagt seg positive til å svare på dette intervjuet, så dere som leser denne denne bloggen vet hva dere har å glede dere til.
Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl. Jeg kommer også til å svare på intervjuet selv, det er litt spesielt å intervjue seg selv, men siden jeg vil at så mange som mulig skal bidra, kan jeg jo også være med selv. Jeg har også mange flere abborfiskere på lista, en del av de har ikke svart enda, noen kommer sikker aldri til å svare heller, det går helt fint, men jeg blir glad for et svar enten det er ja eller nei. Jeg har fortsatt ikke spurt alle jeg gjerne vil ha med på dette, hvis noen føler seg forbigått og utelatt;-)
Navn: Rune Johansen
Alle har vel lest noen av bøkene til til Rune Johansen. Boka "Meite" har jeg selv lest gjennom en del ganger. Han er en pioner innen meitefiske i Norge, og har bidratt stort for å gjøre meite kjent i Norge. Rune er 50 år ung, han har fisket i 45 av disse, abbor har han satset på hele tiden. Begynte med moderne meite på slutten av 1970-tallet. Var med å stifte Stimen i 1984, og senere var Rune involvert i
styre og stell i NMU i starten. Han har skrevet 8 bøker om sportsfiske, og har vært bidragsyter til et par til. Er mest kjent for sine satsninger på karpe på slutten av 1980- og begynnelsen av
1990-tallet. Etter hver har han blitt mer pleasure angler, og har trukket seg noe tilbake fra fiskeoffentligheten. Er litt aktiv på Fiskersiden. Er nå en typisk allrounder som fisker etter mange arter;
ørret og røye på fjellet, kveite i Nord-Norge, brasme, suter og stam i hjemområdene, og abbor, ikke minst. Er egentlig ikke så veldig ambisiøs med tanke på kilo og gram lenger, men søker
naturligvis kvalitet. Han synes som de fleste andre at stor fisk er morsommere å fiske enn små, og han mener det er bedre å måtte vente litt for å få en god fisk, enn å sitte å dra opp i eninga, selv om også dette kan være gøy.
![]()
Hva var det som vekket fiskeinteressen hos deg? Hvor gammel var du da du fikk din aller første fisk, og hvilken art var det?
Min far tok meg og broren min med på fisketur i Rokosjøen (for øvrig et kjent storabborvann) i Løten (der jeg bodde de første årene). Min første fisk fikk jeg sommeren 1967, da jeg var snaut fem år gammel, og det var naturligvis en abbor. En opplevelse som satte evige spor i sjelen! J Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg de senere årene har tatt med meg faren min på et par nostalgi-tripper til Rokosjøen, med et lite håp om å få en av sjøens store abborer. På disse turene har jeg til nå fått abbor opp til en snau kilo.
Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.
Min abborpers er på flaue 1230 gram, fra Gjersjøen høsten 1998. Fisket fra båt sammen med Erik Sterud. Vi prøvde både agnfisk og balansepilk. Persen tok jeg på balansepilk.
Har du sett en levende abbor på to kg eller mer?
Nei, aldri, i hvert fall ikke på land, fisk som beviselig er over to kilo. Har jo sett abbor i vannet som KAN ha vært så stor, men det er jo umulig å vite.
Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?
Vanskelig spørsmål. Synes begge typer fiske har sin sjarm, og sine fordeler og ulemper. Å fiske om sommeren er mer behagelig enn å fiske om vinteren. Er vel blitt mindre glad i kulda med årene. Sommerfiske fordrer ofte tilgang på båt. Isfiske gir jo god rekkevidde, man kommer lett til overalt, og kan lett presentere agn i alle dyp. Og isfiske er deilig når vårsola begynner å ta, selv om fisket etter abbor ikke alltid er det beste når man kommer litt utpå våren. Man må i hvert fall tidlig opp om morgenen!
Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen? Hvor mange turer pleier det å bli på isen totalt?
I mine yngre dager fisket jeg mye mer om vinteren enn nå, og da ble det jo gjerne en tur eller to hver helg, samt i ferier, så da ble det rundt regnet 30+ antall turer i løpet av vinteren. Så var det en periode jeg fisket veldig lite på isen, delvis pga milde vintere og dårlige isforhold, og delvis fordi jeg var litt mindre motivert, og drev med andre ting. Nå er motivasjonen tilbake, og jeg prøver i hvertfall å få til 10+ turer i løpet av vinteren. Noe særlig mer er vanskelig i en fase av livet der man er litt fanget i tidsklemma!
Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?
Personlig liker jeg best å fiske med balansepilk, men det betyr ikke at jeg mener denne metoden nødvendigvis er den beste eller mest effektive til (virkelig) stor abbor.
Hva er grunnen til at du liker denne metoden best?
Det krever lite utstyr, det er et enkelt og renslig fiske, og det er aktivt. Man søker over store områder på relativt kort tid, og man blir ikke sittende rolig på en plass over lengre tid (som ved ismeite, noe som er en utfordring når det er kaldt). Det hjelper å bore noen hull for å holde varmen! Og hvis det er gang i fisken kan man få store fangster med pen abbor (om enn ikke nødvendigvis de virkelig store) på kort tid på balansepilk. Synd det er så sjelden! J
Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?
Hvis vi snakker om abbor må jeg jo veldig langt tilbake i tid, så hukommelsen spiller vel meg muligens noen puss her tenker jeg. Har aldri fått den STORE fangsten, med mange 1kg+ fisk. Har fått mange fine fangster, med bra med fisk mellom halvkiloen og kiloen, og et og annet eksempler rett over kilosstreken. Det morsomste isfiskepasset var nok den gangen jeg fikk 13 abbor på et kvarter i samme hull under en tur på Visterflo. Ingen store, men stort sett pen fisk i str 400-900 gram.
Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?
Har ikke ismeitet mye, men de gangene jeg har prøvd, har jeg brukt bare to stenger. Kanskje derfor jeg ikke har lykkes særlig godt med metoden til nå? Rent personlig vil jeg ikke bruke mer enn tre stenger, men hva som er riktig her må bli opp til den enkelte å vurdere. Det er jo grenser for hvor mye man orker å dra med seg, og hva man klarer å holde styr på. Dessuten blir det vanskeligere å flytte på seg jo mer man har med seg. Jeg vil uansett aldri forlate stengene dersom jeg ismeiter, delvis for å unngå å miste stor fisk, delvis for å unngå at fisken sluker, eller blir stående i lengre tid kroket.
Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok? Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken?
Har ingen sterke meninger her. Jeg pleier å bruke enkeltkrok typisk str 1 eller deromkring, og presenterer agnfisken som hair-rig for å lette kroking. Fluorkarbon er vel strengt talt bare nødvendig dersom det er veldig klart i vannet (få abborvann er slik), men er en fordel ved bifangst av gjedde, da den tåler mer slitasje enn vanlig nylon. Jeg blyer ned agnfisken så lite som mulig, helst bare et par store splitthagl. Innbiller meg at stor abbor er litt var for motstand i takkelet. Men hvor mye bly man må bruke avhenger naturligvis av fiskedybden.
Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?
Har ingen klar plan, det blir gjort mest på magefølelse der og da, og ut fra hvor godt kjent jeg er. Vil for eksempel forsøke å sette ut agnfisk i litt forskjellige dyp, langs kanter etc, hvis det er slike der jeg fisker. Min statistikk på ismeite er for tynn til å si noe om hva som har fungert best. Dette er kun basert på generelle erfaringer, eller det man kan kalle intelligent gjetning! J
Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?
Med et såpass tynt erfaringsgrunnlag vet jeg ikke om jeg skal komme med flere råd enn de jeg allerede har kommet med, og som kanskje i seg selv er tuftet på et alt for tynt grunnlag? Men jeg vil benytte anledningen til å komme med noen betraktninger rundt bruk av levende agnfisk. Alle vet at det er forbudt å fiske med levende agnfisk i Norge. Alle vet like godt at levende agnfisk er MYE mer effektivt til abbor enn død agnfisk. Hvorvidt man velger å bryte loven får bli opp til den enkelte å vurdere. Det skal jeg ikke moralisere over, og jeg synes ikke det er mindre sportslig å ta en stor abbor på levende agnfisk enn andre metoder, uten at jeg derved oppfordrer noen til å bryte loven. Men en slik fisk har ingenting i offentligheten å gjøre, det være seg fangststatistikker, eller især ulike fiskekonkurranser, som AoF, J&F eller NMU.
Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?
Jeg vil gjøre tilslag relativt raskt, for å hindre at fisken sluker, eller spytter ut agnet.
Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?
Også litt gjetning har egentlig for tynt erfaringsgrunnlag - men tror vel at relativt små agnfisk, ti cm +/- er best.
Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?
Rett over kiloen.
Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?
Har nok brukt Rapala klart mest opp gjennom årene, men de senere årene har jeg brukt Strike-Pro mest. Synes det er en bra balansepilk, gode og solide kroker. Usikker på hvor mye type, farge eller størrelse egentlig betyr. Men krokkvaliteten bør man vurdere nøye.
Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?
Det spørs hva man mener med stor. Hvis man er happy med kvalitetsfisk på rundt kiloen +/-, og foretrekker litt action, bør man definitivt satse på steder der man kan forvente mye action, som for eksempel Visterflo. Hvis man derimot er ute etter den virkelig store abboren, må man satse der hvor disse fins, og da kommer man ikke utenom de sære vannene, vann der man må finne seg i å borre og borre, og nesten aldri få en eneste fisk. Dette er fremfor noe annet det fisket i Norge som minner mest om det å finne nåla i høystakken! Den store utfordringen er rett og slett å holde ut alle timene uten aktivitet, og klare å holde seg konsentrert. For hvis man ikke er konsentrert vil man neppe få den store, den dagen man er så heldig å endelig treffe på den. Den største utfordringen her er altså av ren mental art, å være forberedt på å blanke, og å bruke nok tid i et vann der man vet det fins stor abbor. Det betyr også at man bør ha følerne ute i miljøet, Hvilke vann er på vei opp, og hvilke er nede i en bølgedal? Så bør man sette inn støtet der hvor man tror utiklingen er positiv. Og har man først funnet et slik vann, bør man fiske mest mulig der istedenfor å svirre rundt fra vann til vann. Det kan likevel være bra å innimellom ta en tur til det sted hvor man kan få litt action, om ikke annet for å holde psyken og fisketeknikken ved like! J
Og hvis jeg skal driste meg til å komme med et fisketeknisk tips må det være å prøve i forskjellige dyp. Jeg starter alltid å fiske ved bunnen, men fisker alltid balansepilken oppover i vannlagene. Noen ganger jager abboren høyt i vannet, selv om dette varierer noe fra vann til vann. Jeg husker jeg skulle demonstrere for en kollega jeg hadde med på Tunevannet at det var viktig å ikke bare fiske ved bunnen. Jeg sveivet opp balansepilken et par meter, og det dundret på umiddelbart; en abbor på 9 hekto. Vanskelig å få til en mer realistisk demonstrasjon! J
Og man må forsøke på forskjellige typer plasser; utenfor odder, på platåer, rundt grunntopper, langs undervannsskrenter. Noen ganger står abboren dypt, kanskje 15 m+, andre ganger kan den påtreffes inne på grunna. Man bør prøve det meste, og god kjennskap til det vannet man fisker i er vel kanskje den aller beste forutsetningen når man fisker med balansepilk, som med en hvilken som helst annen metode.
Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna. Hva er grunnen til dette?
Ja takk begge deler! Som nevnt i forrige svar, det kan være greit å ha en underliggende plan med hva man ønsker, og så velge vann deretter. Som grunnleggende strategi vil jeg helst fiske i mindre skogsvann med tanke på å endelig få en skikkelig stor abbor, men jeg vil også ta noen turer i løpet av vinteren til vann med mye mellomklassefisk, bare for å få litt action.
Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?
Det kommer an på når på vinteren man er, isens konsistens, og hvor mye snø det er. Helt blank nylagt stålis bærer selv tungvektere som meg ved fire cm tykkelse, og noen ganger tidligere har vi jo nesten forsøkt å gjenta en to tusen år gammel bedrift (å gå på vannet! J ). Men det er alltid greit med en sikkerhetsmargin, og jeg er blitt mye mer pysete med årene. Hvis det er mye tung snø oppå, bør stålis være ti cm+. På våren da det danner seg piper på undersiden, bør isen være 30cm+, og ikke det en gang er alltid nok (se lenger ned)
Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?
Har alltid ispiggene på, og i dag bruker jeg alltid flytedress når jeg fisker fra isen. Har også med livline i isfiskekassa, i tilfelle en kamerat detter igjennom.
Har du noen gang gått gjennom isen? I så fall, kan du beskrive hvordan det føltes?
Har vært gjennom to ganger, begge ganger på Glomma. For så vidt nyttig å ha opplevd, siden det gikk bra, men ikke noe jeg vil anbefale! Det var fryktelig kaldt, og det er en merkelig følelse når underlaget svikter under en, og en ligger og vaker i isvann før en rekker å reagere. I begge tilfellene rakk jeg ikke å bli redd. Jeg var oppe på isen igjen før jeg rakk å tenke, enda jeg var helt under i det første tilfellet. I det andre tilfellet rakk jeg å spre ut armene, og legge tyngden fremover, så jeg ble hengende i iskanten i høyde med brystet. Og nettopp det at jeg ikke fikk panikk, men mer eller mindre instinktivt gjorde de lure tingene der og da, var nok en viktig grunn til at begge episodene endte godt. Og selv om man klarer å karre seg opp igjen av råka, er ikke utfordringene nødvendigvis over av den grunn. Hvis det er kaldt er det jo ikke ufarlig å være gjennomvåt, og det er langt til bilen eller nærmeste hus
Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?
Har mistet uhorvelig mye pen abbor på isfiske med balansepilk opp gjennom årene, for eksempel husker jeg at jeg mistet seks pene abbor på rappen på Årungen den gangen den sjøen var på sitt beste, for snaue tjue år siden. Men kun en gang har jeg mistet det som åpenbart var en skikkelig stor abbor. Det var i Tunevannet på begynnelsen av 1990-tallet. Vinteren var mild, og isen tvilsom, full av store råker og varmehull. Vi dristet oss utpå den snaut 30cm tykke råtne isen. I et stort varmehull fikk jeg et kjempehogg rett oppunder isen da jeg sveivet opp balansepilken. Gjedde tenkte jeg da fisken raste til bunns. Jeg fikk presset den opp, og i det store hullet kunne jeg se fisken tydelig, og det var ingen gjedde, men en skikkelig abbor-rugg! Fisken bråsnudde og stakk ned i dypet igjen, og plutselig var det slakk sene, 0.25cm nylon hadde røket, nesten uvirkelig. Det må ha vært en svakhet i knuten, og dette har jeg fortsatt ikke kommet helt over, og klart å tilgi meg selv for, 20 år etterpå. Faktisk er denne opplevelsen kanskje min største skuffelse som sportsfisker (og tro meg, det har vært mange av de!), særlig fordi jeg enda har til gode å få en skikkelig stor abbor.
Har du fått abbor over en kilo i alkoholpåvirket tilstand? Har du fått en annen fisk su er veldig fornøyd med i alkoholpåvirket tilstand?
Har aldri fått kilosabbor i alkoholpåvirket tilstand, men har jo titt og stadig fisket med en grunnpromille innabords. Under min storhetstid med karpefiske i Danmark, ble det jo mye øl og Gammel Dansk mens vi satt ved bredden og ventet på napp. Fikk jo mange karper der i lettere (og noen ganger tyngre) alkoholrus. Ellers blir det alltids en årlig tur på vårisen etter røye, og da er jo vår gode venn Braastad alltid med på turen! J Men generelt mener jeg at man fisker bedre i edru tilstand. Man blir fort sløv og ukonsentrert med (for mye) alkohol i blodet, og jeg har nok av eksempler på at selv lettere alkoholrus har ført til tap av god fisk, uten at jeg skal gå nærmere i detalj på dette her
Har du trua på at du kommer til å få en abbor over to kilo noen gang her i Norge?
Jeg vet ikke om jeg helt TØR å tro på det. Det virker så usannsynlig, etter så mange forsøk gjennom 45 år, og fortsatt føler jeg på mange måter at jeg er like langt unna å få en slik fisk i dag, som den gang jeg begynte å fiske abbor. Av alle de store sportsfiskeutfordringene vi har her i landet er nok det å få en abbor over to kilo den aller største. Den ULTIMATE utfordringen, for sportsfiskeren som har vært med på det meste. Men HÅPET er jo der, og kanskje dette er en av grunnene til at jeg ikke har lykkes bedre enn jeg har gjort, at jeg ikke HELT tror på det jeg driver med?
Av alle de fiskene du har fått, hvilken fisk er du mest fornøyd med uansett art?
Jeg har vært velsignet med mange flotte fisk av mange forskjellige arter, bare ikke abbor. Men mitt livs fisk er det overhodet ingen tvil om; for snart fire år siden var jeg så heldig å få ei røye på 4,4 kilo på isfiske på fjellet. Det var en helt surrealistisk opplevelse. Spør Cato Bekkevold! Lerka med konjakk ble fort tømt! J Bare en tokilosabbor kan toppe dette!
Vi har snakket om å ta en tur eller to sammen etter abboren i år, og jeg gleder meg stort til det. Hvis det skulle komme opp en abbor over 1,5 kg og det er du som får den, hvordan kommer du til å reagere da? Skal jeg ta med en liten knert for nerva? Hva foretrekker du i såfall? wischey, cognac, aquavitt, solbergtoddy? Jeg har hørt at mange veteraner helst vil ha solbergtoddy, stemmer det tro?
For det første vil jeg bli litt ekstatisk uansett hvem av oss som får den. Bare det å få SE en skikkelig stor abbor live må være en stor opplevelse, som gir litt andaktsfølelse. Og hvis jeg er den heldige fangstmannen vil det nok gi grunn til litt ettertanke. Så mange års fiske før et slik mål endelig nås! Kanskje jeg gråter en skvett også? Er egentlig ganske lettrørt. Og for å roe den verste fiskeskjelven, vil jeg nok foretrekke et brunt brennevin. Er egentlig mer single malt-mann enn konjakk-entusiast, selv om det nesten har blitt et rituale å ha med konjakk på røye-turene om våren. Problemet er naturligvis hvis jeg skal kjøre etterpå
For øvrig ser jeg frem til en fisketur sammen. Er blitt stadig mindre glad i å fiske alene med årene. Det sosiale betyr stadig mer.
Til slutt må det innrømmes at overskriften storabborfisker virker noe misvisende i mitt tilfelle. Men jeg er og vil alltid være fascinert av stor abbor, et av de mest eksklusive byttene en sportsfisker kan hige etter. Og som en enkel gutt fra de dype skogene med sine mange innsjøer selve storabborriket vil jeg aldri glemme hvor jeg kommer fra. Abbor vil alltid være blant mine favorittfisker.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl. Jeg kommer også til å svare på intervjuet selv, det er litt spesielt å intervjue seg selv, men siden jeg vil at så mange som mulig skal bidra, kan jeg jo også være med selv. Jeg har også mange flere abborfiskere på lista, en del av de har ikke svart enda, noen kommer sikker aldri til å svare heller, det går helt fint, men jeg blir glad for et svar enten det er ja eller nei. Jeg har fortsatt ikke spurt alle jeg gjerne vil ha med på dette, hvis noen føler seg forbigått og utelatt;-)
Et Intervju Med En Storabborfisker - Rune Johansen
Navn: Rune Johansen
Alle har vel lest noen av bøkene til til Rune Johansen. Boka "Meite" har jeg selv lest gjennom en del ganger. Han er en pioner innen meitefiske i Norge, og har bidratt stort for å gjøre meite kjent i Norge. Rune er 50 år ung, han har fisket i 45 av disse, abbor har han satset på hele tiden. Begynte med moderne meite på slutten av 1970-tallet. Var med å stifte Stimen i 1984, og senere var Rune involvert i
styre og stell i NMU i starten. Han har skrevet 8 bøker om sportsfiske, og har vært bidragsyter til et par til. Er mest kjent for sine satsninger på karpe på slutten av 1980- og begynnelsen av
1990-tallet. Etter hver har han blitt mer pleasure angler, og har trukket seg noe tilbake fra fiskeoffentligheten. Er litt aktiv på Fiskersiden. Er nå en typisk allrounder som fisker etter mange arter;
ørret og røye på fjellet, kveite i Nord-Norge, brasme, suter og stam i hjemområdene, og abbor, ikke minst. Er egentlig ikke så veldig ambisiøs med tanke på kilo og gram lenger, men søker
naturligvis kvalitet. Han synes som de fleste andre at stor fisk er morsommere å fiske enn små, og han mener det er bedre å måtte vente litt for å få en god fisk, enn å sitte å dra opp i eninga, selv om også dette kan være gøy.
Hva var det som vekket fiskeinteressen hos deg? Hvor gammel var du da du fikk din aller første fisk, og hvilken art var det?
Min far tok meg og broren min med på fisketur i Rokosjøen (for øvrig et kjent storabborvann) i Løten (der jeg bodde de første årene). Min første fisk fikk jeg sommeren 1967, da jeg var snaut fem år gammel, og det var naturligvis en abbor. En opplevelse som satte evige spor i sjelen! J Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg de senere årene har tatt med meg faren min på et par nostalgi-tripper til Rokosjøen, med et lite håp om å få en av sjøens store abborer. På disse turene har jeg til nå fått abbor opp til en snau kilo.
Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.
Min abborpers er på flaue 1230 gram, fra Gjersjøen høsten 1998. Fisket fra båt sammen med Erik Sterud. Vi prøvde både agnfisk og balansepilk. Persen tok jeg på balansepilk.
Har du sett en levende abbor på to kg eller mer?
Nei, aldri, i hvert fall ikke på land, fisk som beviselig er over to kilo. Har jo sett abbor i vannet som KAN ha vært så stor, men det er jo umulig å vite.
Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?
Vanskelig spørsmål. Synes begge typer fiske har sin sjarm, og sine fordeler og ulemper. Å fiske om sommeren er mer behagelig enn å fiske om vinteren. Er vel blitt mindre glad i kulda med årene. Sommerfiske fordrer ofte tilgang på båt. Isfiske gir jo god rekkevidde, man kommer lett til overalt, og kan lett presentere agn i alle dyp. Og isfiske er deilig når vårsola begynner å ta, selv om fisket etter abbor ikke alltid er det beste når man kommer litt utpå våren. Man må i hvert fall tidlig opp om morgenen!
Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen? Hvor mange turer pleier det å bli på isen totalt?
I mine yngre dager fisket jeg mye mer om vinteren enn nå, og da ble det jo gjerne en tur eller to hver helg, samt i ferier, så da ble det rundt regnet 30+ antall turer i løpet av vinteren. Så var det en periode jeg fisket veldig lite på isen, delvis pga milde vintere og dårlige isforhold, og delvis fordi jeg var litt mindre motivert, og drev med andre ting. Nå er motivasjonen tilbake, og jeg prøver i hvertfall å få til 10+ turer i løpet av vinteren. Noe særlig mer er vanskelig i en fase av livet der man er litt fanget i tidsklemma!
Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?
Personlig liker jeg best å fiske med balansepilk, men det betyr ikke at jeg mener denne metoden nødvendigvis er den beste eller mest effektive til (virkelig) stor abbor.
Hva er grunnen til at du liker denne metoden best?
Det krever lite utstyr, det er et enkelt og renslig fiske, og det er aktivt. Man søker over store områder på relativt kort tid, og man blir ikke sittende rolig på en plass over lengre tid (som ved ismeite, noe som er en utfordring når det er kaldt). Det hjelper å bore noen hull for å holde varmen! Og hvis det er gang i fisken kan man få store fangster med pen abbor (om enn ikke nødvendigvis de virkelig store) på kort tid på balansepilk. Synd det er så sjelden! J
Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?
Hvis vi snakker om abbor må jeg jo veldig langt tilbake i tid, så hukommelsen spiller vel meg muligens noen puss her tenker jeg. Har aldri fått den STORE fangsten, med mange 1kg+ fisk. Har fått mange fine fangster, med bra med fisk mellom halvkiloen og kiloen, og et og annet eksempler rett over kilosstreken. Det morsomste isfiskepasset var nok den gangen jeg fikk 13 abbor på et kvarter i samme hull under en tur på Visterflo. Ingen store, men stort sett pen fisk i str 400-900 gram.
Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?
Har ikke ismeitet mye, men de gangene jeg har prøvd, har jeg brukt bare to stenger. Kanskje derfor jeg ikke har lykkes særlig godt med metoden til nå? Rent personlig vil jeg ikke bruke mer enn tre stenger, men hva som er riktig her må bli opp til den enkelte å vurdere. Det er jo grenser for hvor mye man orker å dra med seg, og hva man klarer å holde styr på. Dessuten blir det vanskeligere å flytte på seg jo mer man har med seg. Jeg vil uansett aldri forlate stengene dersom jeg ismeiter, delvis for å unngå å miste stor fisk, delvis for å unngå at fisken sluker, eller blir stående i lengre tid kroket.
Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok? Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken?
Har ingen sterke meninger her. Jeg pleier å bruke enkeltkrok typisk str 1 eller deromkring, og presenterer agnfisken som hair-rig for å lette kroking. Fluorkarbon er vel strengt talt bare nødvendig dersom det er veldig klart i vannet (få abborvann er slik), men er en fordel ved bifangst av gjedde, da den tåler mer slitasje enn vanlig nylon. Jeg blyer ned agnfisken så lite som mulig, helst bare et par store splitthagl. Innbiller meg at stor abbor er litt var for motstand i takkelet. Men hvor mye bly man må bruke avhenger naturligvis av fiskedybden.
Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?
Har ingen klar plan, det blir gjort mest på magefølelse der og da, og ut fra hvor godt kjent jeg er. Vil for eksempel forsøke å sette ut agnfisk i litt forskjellige dyp, langs kanter etc, hvis det er slike der jeg fisker. Min statistikk på ismeite er for tynn til å si noe om hva som har fungert best. Dette er kun basert på generelle erfaringer, eller det man kan kalle intelligent gjetning! J
Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?
Med et såpass tynt erfaringsgrunnlag vet jeg ikke om jeg skal komme med flere råd enn de jeg allerede har kommet med, og som kanskje i seg selv er tuftet på et alt for tynt grunnlag? Men jeg vil benytte anledningen til å komme med noen betraktninger rundt bruk av levende agnfisk. Alle vet at det er forbudt å fiske med levende agnfisk i Norge. Alle vet like godt at levende agnfisk er MYE mer effektivt til abbor enn død agnfisk. Hvorvidt man velger å bryte loven får bli opp til den enkelte å vurdere. Det skal jeg ikke moralisere over, og jeg synes ikke det er mindre sportslig å ta en stor abbor på levende agnfisk enn andre metoder, uten at jeg derved oppfordrer noen til å bryte loven. Men en slik fisk har ingenting i offentligheten å gjøre, det være seg fangststatistikker, eller især ulike fiskekonkurranser, som AoF, J&F eller NMU.
Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?
Jeg vil gjøre tilslag relativt raskt, for å hindre at fisken sluker, eller spytter ut agnet.
Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?
Også litt gjetning har egentlig for tynt erfaringsgrunnlag - men tror vel at relativt små agnfisk, ti cm +/- er best.
Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?
Rett over kiloen.
Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?
Har nok brukt Rapala klart mest opp gjennom årene, men de senere årene har jeg brukt Strike-Pro mest. Synes det er en bra balansepilk, gode og solide kroker. Usikker på hvor mye type, farge eller størrelse egentlig betyr. Men krokkvaliteten bør man vurdere nøye.
Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?
Det spørs hva man mener med stor. Hvis man er happy med kvalitetsfisk på rundt kiloen +/-, og foretrekker litt action, bør man definitivt satse på steder der man kan forvente mye action, som for eksempel Visterflo. Hvis man derimot er ute etter den virkelig store abboren, må man satse der hvor disse fins, og da kommer man ikke utenom de sære vannene, vann der man må finne seg i å borre og borre, og nesten aldri få en eneste fisk. Dette er fremfor noe annet det fisket i Norge som minner mest om det å finne nåla i høystakken! Den store utfordringen er rett og slett å holde ut alle timene uten aktivitet, og klare å holde seg konsentrert. For hvis man ikke er konsentrert vil man neppe få den store, den dagen man er så heldig å endelig treffe på den. Den største utfordringen her er altså av ren mental art, å være forberedt på å blanke, og å bruke nok tid i et vann der man vet det fins stor abbor. Det betyr også at man bør ha følerne ute i miljøet, Hvilke vann er på vei opp, og hvilke er nede i en bølgedal? Så bør man sette inn støtet der hvor man tror utiklingen er positiv. Og har man først funnet et slik vann, bør man fiske mest mulig der istedenfor å svirre rundt fra vann til vann. Det kan likevel være bra å innimellom ta en tur til det sted hvor man kan få litt action, om ikke annet for å holde psyken og fisketeknikken ved like! J
Og hvis jeg skal driste meg til å komme med et fisketeknisk tips må det være å prøve i forskjellige dyp. Jeg starter alltid å fiske ved bunnen, men fisker alltid balansepilken oppover i vannlagene. Noen ganger jager abboren høyt i vannet, selv om dette varierer noe fra vann til vann. Jeg husker jeg skulle demonstrere for en kollega jeg hadde med på Tunevannet at det var viktig å ikke bare fiske ved bunnen. Jeg sveivet opp balansepilken et par meter, og det dundret på umiddelbart; en abbor på 9 hekto. Vanskelig å få til en mer realistisk demonstrasjon! J
Og man må forsøke på forskjellige typer plasser; utenfor odder, på platåer, rundt grunntopper, langs undervannsskrenter. Noen ganger står abboren dypt, kanskje 15 m+, andre ganger kan den påtreffes inne på grunna. Man bør prøve det meste, og god kjennskap til det vannet man fisker i er vel kanskje den aller beste forutsetningen når man fisker med balansepilk, som med en hvilken som helst annen metode.
Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna. Hva er grunnen til dette?
Ja takk begge deler! Som nevnt i forrige svar, det kan være greit å ha en underliggende plan med hva man ønsker, og så velge vann deretter. Som grunnleggende strategi vil jeg helst fiske i mindre skogsvann med tanke på å endelig få en skikkelig stor abbor, men jeg vil også ta noen turer i løpet av vinteren til vann med mye mellomklassefisk, bare for å få litt action.
Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?
Det kommer an på når på vinteren man er, isens konsistens, og hvor mye snø det er. Helt blank nylagt stålis bærer selv tungvektere som meg ved fire cm tykkelse, og noen ganger tidligere har vi jo nesten forsøkt å gjenta en to tusen år gammel bedrift (å gå på vannet! J ). Men det er alltid greit med en sikkerhetsmargin, og jeg er blitt mye mer pysete med årene. Hvis det er mye tung snø oppå, bør stålis være ti cm+. På våren da det danner seg piper på undersiden, bør isen være 30cm+, og ikke det en gang er alltid nok (se lenger ned)
Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?
Har alltid ispiggene på, og i dag bruker jeg alltid flytedress når jeg fisker fra isen. Har også med livline i isfiskekassa, i tilfelle en kamerat detter igjennom.
Har du noen gang gått gjennom isen? I så fall, kan du beskrive hvordan det føltes?
Har vært gjennom to ganger, begge ganger på Glomma. For så vidt nyttig å ha opplevd, siden det gikk bra, men ikke noe jeg vil anbefale! Det var fryktelig kaldt, og det er en merkelig følelse når underlaget svikter under en, og en ligger og vaker i isvann før en rekker å reagere. I begge tilfellene rakk jeg ikke å bli redd. Jeg var oppe på isen igjen før jeg rakk å tenke, enda jeg var helt under i det første tilfellet. I det andre tilfellet rakk jeg å spre ut armene, og legge tyngden fremover, så jeg ble hengende i iskanten i høyde med brystet. Og nettopp det at jeg ikke fikk panikk, men mer eller mindre instinktivt gjorde de lure tingene der og da, var nok en viktig grunn til at begge episodene endte godt. Og selv om man klarer å karre seg opp igjen av råka, er ikke utfordringene nødvendigvis over av den grunn. Hvis det er kaldt er det jo ikke ufarlig å være gjennomvåt, og det er langt til bilen eller nærmeste hus
Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?
Har mistet uhorvelig mye pen abbor på isfiske med balansepilk opp gjennom årene, for eksempel husker jeg at jeg mistet seks pene abbor på rappen på Årungen den gangen den sjøen var på sitt beste, for snaue tjue år siden. Men kun en gang har jeg mistet det som åpenbart var en skikkelig stor abbor. Det var i Tunevannet på begynnelsen av 1990-tallet. Vinteren var mild, og isen tvilsom, full av store råker og varmehull. Vi dristet oss utpå den snaut 30cm tykke råtne isen. I et stort varmehull fikk jeg et kjempehogg rett oppunder isen da jeg sveivet opp balansepilken. Gjedde tenkte jeg da fisken raste til bunns. Jeg fikk presset den opp, og i det store hullet kunne jeg se fisken tydelig, og det var ingen gjedde, men en skikkelig abbor-rugg! Fisken bråsnudde og stakk ned i dypet igjen, og plutselig var det slakk sene, 0.25cm nylon hadde røket, nesten uvirkelig. Det må ha vært en svakhet i knuten, og dette har jeg fortsatt ikke kommet helt over, og klart å tilgi meg selv for, 20 år etterpå. Faktisk er denne opplevelsen kanskje min største skuffelse som sportsfisker (og tro meg, det har vært mange av de!), særlig fordi jeg enda har til gode å få en skikkelig stor abbor.
Har du fått abbor over en kilo i alkoholpåvirket tilstand? Har du fått en annen fisk su er veldig fornøyd med i alkoholpåvirket tilstand?
Har aldri fått kilosabbor i alkoholpåvirket tilstand, men har jo titt og stadig fisket med en grunnpromille innabords. Under min storhetstid med karpefiske i Danmark, ble det jo mye øl og Gammel Dansk mens vi satt ved bredden og ventet på napp. Fikk jo mange karper der i lettere (og noen ganger tyngre) alkoholrus. Ellers blir det alltids en årlig tur på vårisen etter røye, og da er jo vår gode venn Braastad alltid med på turen! J Men generelt mener jeg at man fisker bedre i edru tilstand. Man blir fort sløv og ukonsentrert med (for mye) alkohol i blodet, og jeg har nok av eksempler på at selv lettere alkoholrus har ført til tap av god fisk, uten at jeg skal gå nærmere i detalj på dette her
Har du trua på at du kommer til å få en abbor over to kilo noen gang her i Norge?
Jeg vet ikke om jeg helt TØR å tro på det. Det virker så usannsynlig, etter så mange forsøk gjennom 45 år, og fortsatt føler jeg på mange måter at jeg er like langt unna å få en slik fisk i dag, som den gang jeg begynte å fiske abbor. Av alle de store sportsfiskeutfordringene vi har her i landet er nok det å få en abbor over to kilo den aller største. Den ULTIMATE utfordringen, for sportsfiskeren som har vært med på det meste. Men HÅPET er jo der, og kanskje dette er en av grunnene til at jeg ikke har lykkes bedre enn jeg har gjort, at jeg ikke HELT tror på det jeg driver med?
Av alle de fiskene du har fått, hvilken fisk er du mest fornøyd med uansett art?
Jeg har vært velsignet med mange flotte fisk av mange forskjellige arter, bare ikke abbor. Men mitt livs fisk er det overhodet ingen tvil om; for snart fire år siden var jeg så heldig å få ei røye på 4,4 kilo på isfiske på fjellet. Det var en helt surrealistisk opplevelse. Spør Cato Bekkevold! Lerka med konjakk ble fort tømt! J Bare en tokilosabbor kan toppe dette!
Vi har snakket om å ta en tur eller to sammen etter abboren i år, og jeg gleder meg stort til det. Hvis det skulle komme opp en abbor over 1,5 kg og det er du som får den, hvordan kommer du til å reagere da? Skal jeg ta med en liten knert for nerva? Hva foretrekker du i såfall? wischey, cognac, aquavitt, solbergtoddy? Jeg har hørt at mange veteraner helst vil ha solbergtoddy, stemmer det tro?
For det første vil jeg bli litt ekstatisk uansett hvem av oss som får den. Bare det å få SE en skikkelig stor abbor live må være en stor opplevelse, som gir litt andaktsfølelse. Og hvis jeg er den heldige fangstmannen vil det nok gi grunn til litt ettertanke. Så mange års fiske før et slik mål endelig nås! Kanskje jeg gråter en skvett også? Er egentlig ganske lettrørt. Og for å roe den verste fiskeskjelven, vil jeg nok foretrekke et brunt brennevin. Er egentlig mer single malt-mann enn konjakk-entusiast, selv om det nesten har blitt et rituale å ha med konjakk på røye-turene om våren. Problemet er naturligvis hvis jeg skal kjøre etterpå
For øvrig ser jeg frem til en fisketur sammen. Er blitt stadig mindre glad i å fiske alene med årene. Det sosiale betyr stadig mer.
Til slutt må det innrømmes at overskriften storabborfisker virker noe misvisende i mitt tilfelle. Men jeg er og vil alltid være fascinert av stor abbor, et av de mest eksklusive byttene en sportsfisker kan hige etter. Og som en enkel gutt fra de dype skogene med sine mange innsjøer selve storabborriket vil jeg aldri glemme hvor jeg kommer fra. Abbor vil alltid være blant mine favorittfisker.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)